← Tilbake til bloggen

Skal du lage animasjon, dukker spørsmålet ofte opp ganske tidlig: Bør vi lage dette i 2D eller 3D? Det korte svaret er at det kommer an på hva du skal forklare, vise eller få publikum til å forstå. 3D er ikke automatisk bedre fordi det ser mer avansert ut. 2D er heller ikke bare den enklere eller billigere varianten. De to teknikkene løser forskjellige problemer, og i mange prosjekter er det smartest å kombinere dem. Det finnes også løsninger midt imellom. Med isometrisk illustrasjon, lag, skygger og andre visuelle grep kan 2D få tydelig romfølelse uten at vi bygger en full 3D-scene. Her går vi gjennom forskjellen på 2D, isometrisk 2D og 3D, hva som påvirker pris og produksjonstid, og hva du bør tenke på før du velger.

Hva er forskjellen på 2D- og 3D-animasjon?

I 2D bygges bildene i høyde og bredde. Det kan være typografi, illustrasjoner, ikoner, diagrammer, figurer og grafiske former som settes i bevegelse.

2D betyr altså ikke nødvendigvis karakterer eller tegnefilm. Mye 2D-animasjon for bedrifter er motion design, også kalt motion graphics, der typografi, grafisk design og merkevareelementer får bevegelse.

Men motion design er ikke begrenset til 2D. Det handler om å gi grafikk bevegelse, og kan like gjerne lages i 3D eller som en kombinasjon av begge.

I 3D bygges objekter og miljøer med høyde, bredde og dybde. Objektet eksisterer som en digital modell, slik at kameraet kan bevege seg rundt det, vi kan vise det fra flere vinkler og se detaljer som ellers ville vært skjult.

En kaffemaskin illustrert fra siden kan være 2D. En digital modell av den samme kaffemaskinen som kan roteres, åpnes og vises fra innsiden er 3D.

Sluttresultatet trenger likevel ikke avsløre hvordan det er laget. En 2D-illustrasjon kan ha mye dybde, mens en 3D-scene kan få flate farger og et grafisk uttrykk som nesten ser illustrert ut.

Kort fortalt: 2D, isometrisk eller 3D?

Dette er ikke absolutte regler. Det er et utgangspunkt.

Tenk deg for eksempel en ny industriventil.

Skal filmen bare forklare tre fordeler, kan 2D holde fint. Vi kan bruke ikoner, tekst og en enkel illustrasjon.

Skal den vise hvordan ventilen inngår i et større anlegg, kan en isometrisk scene gjøre sammenhengen tydeligere.

Men hvis kunden må forstå mekanikken på innsiden, er 3D mer nyttig. Da kan vi åpne produktet, gjøre deler gjennomsiktige og la kameraet følge det som strømmer gjennom.

Samme produkt, tre forskjellige måter å forklare det på.

Når passer 2D-animasjon?

2D passer spesielt godt når målet er å gjøre informasjon enklere, tydeligere eller mer engasjerende.

Det kan være en forklaringsfilm, en kampanje, opplæringsvideo, animert infografikk eller innhold som bygger videre på bedriftens grafiske profil.

Mange tjenester og prosesser har ingen fysisk form. Hvordan viser du datasikkerhet, en forsikringsordning, en ny arbeidsprosess eller informasjonsflyt mellom flere systemer?

Da trenger du ikke nødvendigvis å gjenskape virkeligheten. Du kan forenkle den.

Et komplekst system kan bli til noen få former og piler. En lang prosess kan deles opp i fire tydelige steg. Informasjon kan dukke opp akkurat når seeren trenger den.

Har virksomheten allerede en tydelig visuell identitet, kan 2D også være en naturlig videreføring. Logo, typografi, farger, illustrasjoner og grafiske elementer kan få bevegelse uten at uttrykket føles løsrevet fra resten av merkevaren.

Det gjør også materialet fleksibelt. Fra én produksjon kan vi ofte hente ut korte annonser, vertikale videoer, stillbilder, grafikk til presentasjoner, illustrasjoner og elementer til nettsider og sosiale medier.

Isometrisk illustrasjon: 2D med romfølelse

Noen ganger trenger du å vise hvordan mange ting henger sammen i et rom, men du trenger ikke å kunne bevege kameraet fritt rundt dem.

Da kan isometrisk illustrasjon være en god løsning.

I en isometrisk illustrasjon vises objekter fra en fast skrå vinkel. Parallelle linjer forblir parallelle i stedet for å møtes i et forsvinningspunkt, slik de gjør i vanlig perspektivtegning.

Resultatet gir en tydelig følelse av dybde og rom, selv om illustrasjonen fortsatt kan være bygget som ren 2D-grafikk.

Det brukes ofte til å vise:

  • fabrikker
  • kontorlandskap
  • byområder
  • datasentre
  • logistikk
  • programvarearkitektur
  • energisystemer
  • tekniske prosesser

Isometri er spesielt nyttig når oversikten er viktigere enn at objektene skal være fysisk korrekte fra alle vinkler.

Skal du vise hvordan informasjon beveger seg mellom flere systemer, hvordan en produksjonslinje henger sammen eller hvordan ulike deler av en løsning spiller sammen, kan én isometrisk scene forklare mye på liten plass.

Uttrykket kan samtidig ligge tett på merkevaren. Farger, linjer, former og detaljer kan hentes fra den grafiske profilen uten at resultatet trenger å bli fotorealistisk.

En detaljert isometrisk animasjon kan fortsatt kreve mye illustrasjon og animasjon, men hvis behovet først og fremst er struktur og oversikt, kan det være et godt alternativ til full 3D.

Når passer 3D-animasjon?

3D blir særlig nyttig når selve formen, rommet eller produktet er viktig for å forstå budskapet.

Produktvisualisering er et tydelig eksempel.

Et produkt kan vises fra flere vinkler, demonteres, bygges opp igjen eller plasseres i miljøer som ikke eksisterer fysisk. Vi kan vise hva som finnes på innsiden, hvordan ulike deler henger sammen og hva som skjer når produktet brukes.

Det er spesielt nyttig når et vanlig kamera ikke kan vise det publikum trenger å forstå.

Det kan være innsiden av en maskin, vann som beveger seg gjennom et lukket system, en teknisk prosess eller et produkt som fortsatt bare finnes som prototype.

Når er 3D feil valg?

3D kan se imponerende ut. Det betyr ikke at det gjør budskapet bedre.

Hvis du skal forklare en forsikringsordning, et SaaS-produkt eller en intern arbeidsprosess, er det ikke sikkert realistiske 3D-objekter tilfører noe.

Resultatet kan bli mer komplisert både visuelt og produksjonsmessig uten at publikum forstår mer.

Det samme gjelder hvis 3D først og fremst velges fordi det føles mer avansert.

Hvis form, dybde og fysisk rom ikke er en del av det publikum trenger å forstå, kan det være bedre å bruke produksjonstiden på manus, design, illustrasjon og bevegelse.

Du trenger ikke velge bare én teknikk

2D og 3D kan fint brukes i samme produksjon.

Et fysisk produkt kan bygges i 3D, mens tekst, grafikk, ikoner og forklaringer legges på i 2D. En teknisk sekvens kan være 3D, mens resten av filmen er grafisk 2D-animasjon som ligger tett på merkevaren.

Det samme gjelder uttrykket.

3D trenger ikke være fotorealistisk. En 3D-scene kan bruke flate farger, enkle materialer og stiliserte former. På motsatt side kan 2D bruke isometri, skygger og lag for å skape mye dybde.

Derfor er ikke skillet mellom 2D og 3D alltid synlig for personen som ser filmen, og det trenger det heller ikke å være.

Hva koster 2D- og 3D-animasjon?

Det finnes ikke én fast pris på hver teknikk.

En omfattende 3D-produksjon kan kreve mye grunnarbeid, men kompleksiteten er viktigere enn selve merkelappen.

For 2D påvirkes produksjonen blant annet av hvor mye som må illustreres, hvor mange unike scener som skal lages, detaljnivå, karakteranimasjon og hvor avansert bevegelsen skal være.

For 3D påvirkes den blant annet av:

  • om 3D-modeller allerede finnes
  • hvor detaljerte modellene må være
  • materialer og teksturer
  • lyssetting
  • rigging
  • simuleringer
  • kamerabevegelser
  • rendering

Derfor kan ti sekunder med avansert 3D kreve mer arbeid enn ett minutt med enkel 2D.

Hvis dere allerede har CAD-filer eller 3D-modeller av et produkt, kan det spare arbeid. Men en CAD-fil er ikke nødvendigvis klar for animasjon.

Tekniske modeller er gjerne laget for produksjon eller konstruksjon, ikke for visualisering. De kan inneholde unødvendige detaljer, mangle materialer eller være bygget på en måte som gjør at de må ryddes og tilpasses før de fungerer godt i en film.

Vil du ha konkrete prisnivåer, har vi skrevet en egen guide om hva en animasjonsfilm koster.

Hvor lang tid tar 2D- og 3D-animasjon?

Hos oss tar en typisk animasjonsfilm ofte rundt tre til seks uker fra oppstart til levering.

Mindre og tydelig avgrensede oppgaver kan gå raskere. Store eller teknisk krevende produksjoner kan ta lenger tid.

Teknikken påvirker også hva som er enkelt å endre underveis.

I 2D er det ofte relativt greit å justere tekst, komposisjon, farger og enkelte grafiske elementer sent i prosessen.

I 3D ligger mer av arbeidet ofte i oppbyggingen i starten. Når en god modell først finnes, kan vi endre kameravinkel, lage nye bilder og bruke objektet videre uten å bygge det fra bunnen av igjen.

Hvis selve produktformen eller konstruksjonen derimot endres sent, kan det bety at deler av modellen, materialene eller animasjonen må gjøres om.

Derfor lønner det seg å avklare hva som faktisk skal vises før modellering og animasjon kommer for langt.

Tenk på hva dere kan bruke igjen

Valget bør ikke bare handle om filmen som skal leveres nå.

I en 2D-produksjon kan illustrasjoner, ikoner, karakterer og grafiske elementer leve videre på nettsiden, i presentasjoner, rapporter, annonser og senere filmer.

Det samme gjelder 3D.

En god produktmodell kan potensielt brukes til:

  • nye filmer
  • produktbilder
  • cutaway-illustrasjoner
  • nye kameravinkler
  • fargevarianter
  • kampanjemateriell
  • visualiseringer til presentasjoner og messer

Hvis dere vet at produktet eller det visuelle materialet skal brukes mye fremover, kan det gjøre investeringen i modellering mer lønnsom over tid.

Det er derfor nyttig å snakke om gjenbruk allerede før produksjonen starter.

Dette er nyttig å vite før dere tar kontakt

Dere trenger ikke bestemme «2D eller 3D» før dere kontakter et animasjonsstudio.

Men noen ting er nyttige å ha oversikt over.

Finn ut hvilke 3D- eller CAD-filer som allerede finnes

Hvis dere har et fysisk produkt, sjekk med produktteamet, ingeniørene eller leverandøren om det allerede finnes CAD- eller 3D-filer.

Send dem gjerne over tidlig. Da kan vi vurdere om modellene kan brukes direkte, om de må bearbeides eller om det er enklere å modellere enkelte deler på nytt.

Tenk på hvor filmen skal brukes

En detaljert 3D-sekvens kan fungere godt på en stor skjerm på en messe, mens en kort annonse ofte trenger et langt raskere og tydeligere visuelt språk.

I intern opplæring er det gjerne viktigere at en prosess er enkel å følge enn at uttrykket imponerer. På en nettside må vi også tenke på filstørrelse, lastetid og mobil.

Kanalen påvirker derfor både teknikk, tempo og hvor mye informasjon det er lurt å vise.

Tenk litt lenger enn hovedfilmen

Skal dere også ha stillbilder? Vertikale annonser? Produktbilder? Materiell til salgsavdelingen? En senere film om et annet produkt?

Jo tidligere vi vet dette, desto lettere er det å bygge produksjonen slik at materialet kan brukes flere steder.

Vanlige spørsmål om 2D og 3D

Vi velger teknikk etter oppgaven

Hos Klink Studio jobber vi med 2D-animasjon, isometrisk illustrasjon og 3D.

Noen prosjekter trenger et rent grafisk uttrykk for å forklare en tjeneste. Andre trenger presis produktvisualisering og kamerabevegelser som bare gir mening i tre dimensjoner. Ofte kombinerer vi teknikkene.

Vi begynner derfor ikke med å bestemme om filmen skal være i 2D eller 3D. Vi begynner med hva publikum skal forstå, hvor innholdet skal brukes og hva dere trenger å sitte igjen med etter produksjonen.

Er du usikker på hvilken løsning som passer prosjektet ditt, trenger du ikke finne ut av det på forhånd.

Fortell oss hva dere skal forklare eller vise, så kan vi se på oppgaven og anbefale en produksjonsform som passer budskapet og rammene deres.